På Gjemselund er han en av legendene. Han fikk flere alderbestemte landskamper i ishockey før Kongsvinger ble Knights. Nå er han daglig leder for Kongsvinger Bilsenter. Og det største akutte dilemmaet er om han skal legge fotballskoene på hylla eller ikke.
Lars Erik Fremming er lett fortørnet.
– Gammel?! Overhodet ikke. Men jeg har to jentunger, som spiller både håndball og fotball, en samboer som jeg har lyst til å treffe litt mer enn bare i døra, og en jobb som både er spennende og tidkrevende. Dessuten har jeg allerede lagt opp flere ganger. Men det har blitt litt for fristende når våren kommer.
Storhetstiden
Lars Erik Fremming vokste opp med fotball og ishockey i den største av alle storhetstider Kongsvinger har opplevd. Han husker hvert stolpeskudd, feberredning og straffespark i gullalderen på Gjemselund. Seriemedaljer, nedrykk og opprykk. Og selve mirakelet: Kampen mot Juventus.
– Tomteberget, Riisnæs, Arnfinn Engerbakk, og alle de andre. De var jo heltene våre. Det var stort å være på Gjemselund den gangen.
Han glemmer aldri den augustkvelden i år 2000 da han for første gang ble sendt utpå banen med den røde trøya.
Det var borte mot Sogndal. Vi tapte riktignok 5 -4, men det var stort likevel for en attenåring å få spille sammen med de store gutta.
Hedersmannen
I løpet av åtte år i den røde Kongsvingertrøya rakk Lars Erik Fremming å skaffe seg legendestats. Blant supporterne gikk han under navnet Turbofremming. Det vakte oppsikt da han ga seg etter 2008-sesongen. En av supporterne skrev: «Jeg har fulgt KIL i over 25 år og kan ikke huske en spiller som blødde like mye for drakta som Lars Erik. Jeg husker årene vi kjempet mot nedrykk fra Eliteserien og 1.div, alle primadonnaene som var livredde for å få grønske på knærne. Dette var kontrasten mot Fremming som var av de som tjente minst, men som ga alt for klubben i sitt hjerte. Mange, mange klubber og spillere har mye å lære av han.»
En annen: «Takk for innsatsen Lars Erik. Selv om du ikke er tidenes KIL-spiller blir du en slags legende for mange.»
Og enda en: «Takk til Fremming for innsatsen. Med tanke på at fotball også dreier seg om holdninger, lojalitet, klubbfølelse og mentale ferdigheter er Fremming et flott forbilde for unge fotballspillere. Hans oppofrende stil kan alle lære noe av. Han spilte med hjertet utenpå drakta og var rød tvers igjennom. Ønsker denne hedersmannen lykke til videre!»
Tilnavnet
Han bærer sine sår og skader godt skjult, selv om de har vært både mange og omfattende. Vi synes han lever godt opp til turbotilnavnet. Lars Erik trekker på smilebådet. Han er med på at han nok er av den energiske typen.
– Det var en av trenerne som fant på det med turbo. Jeg er jo ikke akkurat noen teknisk tryllekunstner, så da ble jeg vel heller arbeidsmauren. Han som aldri ga seg.
Selv om fotballkarrieren fortsatte, først i Eidskog, så i Grue, og de siste to sesongene i Sander, er ikke Lars Erik Fremming i tvil om hva som har vært høydepunktet så langt.
– Uten tvil 2003-sesongen. Da hadde vi ikke et eneste tap på 32 kamper. Så vidt jeg vet er det fremdeles rekord, som vi riktignok deler med Rosenborg, men level. Det er vel greit, det.
Bilselgeren
Det var egentlig helt tilfeldig at Lars Erik Fremming havnet i bilbransjen. På den tiden, for snart 15 år siden, måtte nemlig unge fotballspillere jobbe, uansett hvor lovende og talentfulle de måtte være. Den unge Fremming solgte klær hos Jack & Jones, for øvrig sammen med Tom Erik Amundsen, som nå er leder for BMW på Kongsvinger, da Ole-Jakob Mo kom innom butikken en dag i 2004. Han mente at Fremming kastet bort talentet sitt, og at han i stedet burde selge biler. Omsider fikk han tauet den unge fotballspilleren inn til butikken som den gang het Oddvar Olsen AS. Og dermed var det gjort. Etter en stopp hos Stenshagen Kongsvinger, endte Fremming opp hos Glåmdal Bilsenter, og var en viktig spiller da Kongsvinger Bilsenter så dagens lys for fire år siden.
Lagkapteinen
Han har lært mye av årene som spiller og trener, og mener det er mange paralleller mellom fotballverdenen og livet i Kongsvinger Bilsenter.
– Det er mye av den samme dynamikken. Vi må tåle å bli målt på det vi gjør og de resultatene vi skaper, og vi må dra lasset sammen som et team, sier lederen, som likevel ikke ser på seg selv som noen lagkaptein.
Vi er 20 ansatte her på bilsenteret, så jeg er en tyvendedel av teamet. Verken mer eller mindre, selv om ansvaret til syvende og sist er mitt. Vi har en flat og inkluderende struktur, og utrolig flinke mennesker, sier Fremming og smiler.
– Og så har vi jo de beste produktene!