Denijal Brkic

Den nye løvebilmannen med det store smilet

I februar overtok Denijal Brkic ansvaret for Peugeot hos Kongsvinger Bilsenter AS etter Andreas Molden. Det var som å komme hjem for den bosniskfødte 44-åringen med det store smilet og det vanskelige navnet.

-Jeg kjenner så mange av de som jobber her fra tidligere. Zinajda i resepsjonen gikk jeg sammen med på ungdomsskolen, og Mirzet og jeg har vært kamerater siden barndomstiden. Anders og jeg har vært naboer på Roverud i mange år, og sønnen til Stig jobbet i Telebutikken som jeg drev på Kongssenteret. Her gleder jeg meg virkelig til å jobbe, sier den nye Peugeot-mannen til Kongsvinger Bilsenter AS.


Kom til Norge rett FØR Lillehammer-OL

Denijal Brkic var tenåring da familien ble drevet på flukt av den grusomme krigen som herjet de tidligere Jugoslavia-landene på begynnelsen av 1990-tallet. Han husker godt da de omsider kom seg til Norge.

-Det var sjette april 1993, året før OL på Lillehammer. Vi bodde først et år på Hamar før vi flyttet til Roverud der jeg har bodd i alle år siden.

Drøyt 25 år senere er det bare navnet som røper at han ikke er født og oppvokst med ski på bena. Bokmålet er lytefritt og uten dialekt av noe slag.

-Det var Lilla Gjems som lærte meg å snakke norsk. Det tok ett år med hardt arbeid og mye terping. Det er jo viktig å kunne språket hvis en skal ha en god fremtid i et nytt land.


Nesten lastebilsjåfør

Etter snart 20 år på ymse arbeidssteder rundt Kongsvinger, er Denijal Brkic er velkjent skikkelse i bybildet. Han drev blant annet den lile telefonbutikken på Kongssenteret i mange år, og kom til sin nåværende arbeidsplass fra en konkurrerende bilforhandler i distriktet.

-Jeg trivdes veldig godt der, for all del, men jeg tenkte at det var på tide å prøve noe nytt. Så da jeg fikk denne muligheten, var det ikke noen tvil. Dessuten har jeg en forkjærlighet for Peugeot. Da vi fikk vite at vi skulle få tvillinger, gikk vi til innkjøp av en 5008. En fantastisk fin bil, som vi hadde i nesten 10 år. Den helt perfekte familiebilen, ler Denijal Brkic, og forteller at det bare var på hengende håret at han ikke endte opp som lastebilsjåfør som sin far.

Han var nemlig ferdig utlært og hadde lastebilfagbrevet i lomma da han hadde det litt for travelt en gang han skulle besøke sin fremtidige kone på Lillehammer.

-Lastebilkarrieren var over før den egentlig startet, ler den sympatiske mannen.

-Men det var like greit. Det var andre ting jeg heller ville gjøre i livet enn å kjøre lastebil.


Kongsvinger Wolves

Ifølge han selv er Denijal Brkic en «total sportsidiot», en lidenskap han for øvrig deler med svært mange av sine nye kolleger på Kongsvinger Bilsenter AS. Men, i motsetning til de fleste andre, har selv han adskillige priser og pokaler i premiesamlingen sin. Han er nemlig fremdeles aktiv i byens basketballag, Kongsvinger Wolves, som har gjort seg solid bemerket i de lavere divisjonene opp gjennom årene. Veteranen forteller at de trener en gang i uka, og at de inntil videre spiller hjemmekampene i Årnes.

-Vi leder serien i år også. har vunnet mange ganger før, men vi har verken lyst eller økonomi til å rykke opp. Men det er snakk om at vi kanskje får spille hjemme på Tråstad til neste år, så da får vi se.

Han synes at Norge er et fantastisk land og Kongsvinger en flott by. Han har vært på så godt som alle hjemmekampene til KIL siden han kom hit til distriktet, og er en av de som skriker høyest på Gjemselund. Men når Norge en sjelden gang møter Bosnia til landskamp, er det gamlelandet han heier på.

-Jeg er norsk statsborger, og har det helt fantastisk her, men det er noe med landet du er født i. Den kjærligheten blir aldri borte.


Biler som ypper seg

I en alder av 44 år har Denijal Brkic fremdeles en solid dose bensin i blodet, og han medgir uten videre at han «blir litt smågutt igjen når han ser kule jern», som han sier.

-Peugeot lager biler som ypper seg. De er sporty og tøffe samtidig som de er utrolig solide og praktiske. Flotte biler, rett og slett, sier den nye løvebilmannen.